Sol og Vind

Sol og vind skal skaffe oss elektrisitet. Nok elektrisitet til apparater som ikke kan drives med oppvarmet vann fra vedovnen vår. Det vil si belysning, It-teknologi, og enkelte verktøy og maskiner. I det daglige vil det være vaskemaskin og oppvaskmaskin som trekker mest strøm. Og så trekker kjøleskap, fryser og vannpumpe regelmessig litt strøm. Og belysning trekker bittelitt strøm.

For å dekke dette behovet har vi montert 20 kvm solcellepanel og ei svakstrøms vindmølle (48 Volt). Disse leverer likestrøm som lagres på batteri. En solfylt sommerdag gir solcellepanelet i overkant av 2,5 kw. Vindmølla gir ca 3 kw ved en vindstyrke tilsvarende liten kuling. Et slikt anlegg kan settes opp uten konsesjon og trenger heller ikke byggemeldes.

Vårt anlegg er levert av Windforce i Sverige. Det er beregnet å skulle kunne levere 4000 kwh per år - selvfølgelig avhengig av været. Erfaring vil tilsi om dette stemmer.

Windstar 3000 er en fembladet vindmølle. En fembladet rotor leverer mer strøm på svake vinder men mindre på de sterkeste vindene. Dette fordi vinden må klare å passere mellom bladene. Når rotoren når en viss hastighet klarer ikke vinden lenger å gå mellom bladene, og hele rotoren fungerer da som en "skive" mot veggen. Vår vindmølle når opp i en maks produksjon på 3700 watt.

Masta er leddet i den nederst meteren, og kunne greit reises opp med hjelp av gravemaskin. Der det er lettere adkomst kunne også traktor med lasteapparat gjort nytten
 
 
 


Ovenfor vises vindmølla i drift under stormen "Ole" i februar 2015. Eneste grunne for å ha vindmølle er strengt tatt mørketida. Ellers i året er solcellene en langt mer pålitelig og jevn strømkilde, og over tid sikkert også det rimeligste.

Solcellepanel på ca 20 kvm. De er koblet i serier vannrett på fire og fire, og vender direkte mot sør. Vindmølla i bakgrunnen

Solcellene er plassert i en helling ved siden av huset i stedet for å ha dem på taket. Selv om vi også har takflate som heller mot sør, ble terrenget valgt fordi hellingsgraden her var 50 grader. Vi bor langt mot nord, og sola står derfor lavt. Bratt helling utnytter dermed sola bedre. Og så gir det et par andre fordeler; snøen sklir lettere bed av seg selv. Og i den grad vi trenger å koste, er anlegget lettere tilgjengelig når det står på bakken.

Både solceller og vindmølla er koblet til kontrollapparater og en batteripakke montert i et eget skjul:

"Kraftverket" er plassert et stykke unna huset, og går ganske i ett med terrenget. Det er halvveis nedgravd og tekket med torv for å holde lokalet frostfritt av hensyn til batteriene. 

Batteripakken består av to store batterier på 500 kg hver (til venstre i bildet) - beregnet på elektriske trucker. De er koblet i serie og lagrer strøm med 48 V spenning. Kapasitet er 600 Ah. Til høyre ses kontrollapparater for mottak av strøm fra vindmølla og solceller, samt en inverter som transformerer spenningen opp til 230 V før det sendes inn i boligen. Lading av batteri kan medføre produksjon av eksplosiv knallgass. Dette er en av grunnene til at anlegget er plassert atskilt fra huset, og med god lufting. Videre er både inverter og kontrollapparater utstyrt med kjølevifter som innimellom lager merkbart med lyd, og kunne bli til sjenanse om det var montert i huset.

Det er en stor glede å kunne nyte selvprodusert strøm når mørket kommer sigende utpå høsten. LED-pærer gjør at belysning i dag krever minimalt med energi.

12 kommentarer:

  1. Hvorfor har dere valgt å montere solcellepanelene utenfor bygningskroppen? Er det på grunn av optimale solforhold der de står nå, eller er det andre grunner?

    SvarSlett
  2. Fordi vi bor langt mot nord, står sola laft på himmelen. Da er det et poeng å ha brattere helling på solcellepanelet. Vi har valgt 50 graders helling. Og siden taket bare er 28, og berget ved siden av hadde 50 graders helling, så plasserte vi det der. I ettertid har det vist seg også å være en fordel fordi det letter tilgangen for å koste bort snø, og følge med på at fester og annet er i orden. Vi har i ettertid også tenkt at kanskje en enda bratter vinkel vil være mer optimalt. Midt på sommeren får vi mer strøm enn vi strengt tatt trenger. Så å optimalisere vinkelen for vår- og høstsol ville kanskje innebære en enda brattere helling. Da vi man kanskje også fange opp reflektert lys fra snøen.

    SvarSlett
  3. 65 graders vinkel vil gi flest Ah fra januar tom.mars,samt fra slutten av aug. tom. des.(iflg.Svenske middel data over lang tid.)Deres lokalite't (~68,07 grader N bredde) ifh. til målepunkt Kiruna : 67,83 grader N bredde. Mvh Benth

    SvarSlett
  4. 65 grader vil gi flest Ah fra jan. tom. mars samt fra slutten av aug. tom. des.Dette basert på Svenske måledata over lang tid.Deres lokalite't har jeg estimert til 68,07 grader N bredde og brukt målestasjon Kiruna (67,83 N bredde) som nærmeste referanse punkt (N bredde). Mvh Benth.

    SvarSlett
  5. Takk for opplysningen! Ideelt sett skulle vi da kunne justert ramme solcellene er festet til etter årstida.

    SvarSlett
  6. Hei,

    Jeg har selv montert 43 solcellepaneler på tre stativer. Fordelen er at det er lettere å koste snøen fra panelene. Jeg har dessverre ingen batterier ennå. Jeg leverer tilbake til everket når jeg produserer for mye. Når prisen til batterier blir lavere, da installerer jeg disse, slik at jeg kan koble meg fra nettet. Min kraftleverandør vil ikke betale noe for strømmen som jeg leverer.
    Hilsen, Edwin

    SvarSlett
  7. Hey folkens! Fantastisk med det dere gjør! Jeg har tenkt seriøst å gå off grid, bruker mikroskopisk lite strøm men likevel vil det ikke duge med bare solpaneler, jeg har veldig lite som om vinteren og null vind der jeg bor ... Hva er forslaget? Tenker på GDS vann-generator fra Canada men den er ikke ennå til salgs. (http://gdstechnologies.ca/index.html) Jeg trenger sårt noen tips. Takk =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi fikk tilbud fa en svensk leverandør om levering av TEG - Termo-elektrisk generator. Den kunne da tilkobles en vedovn. Men prisen ville fort bli 30 000, og med rundt 200 watt effektivitet. Tror denne teknologien er ganske ny, og ikke i masseproduksjon. Derfor prisen. Selv vurderer vi et mikro-vannkraftverk - Power-spout - som produseres i New Zealand, som et supplement (http://www.sparelys.no/index.php?page=shop.product_details&flypage=flypage_ny.tpl&product_id=1047&category_id=106&option=com_virtuemart&Itemid=39&vmcchk=1&Itemid=39).

      Slett
    2. TEG har jeg også vurdert men fant ingen gode leverandører. Har du mulighet å sende meg kontakten din i Sverige til undlifarm@gmail.com? =D

      Slett
    3. En annen god back-up teknologi er brenselcelle som går på 100% ren metanol - en fornybar ressurs. Teknologien her skal være svært bra, slår seg automatisk på når batteriet kommer inn under en viss spenning og av igjen når et visst spenningsnivå er oppnådd. Brenselceller fungerer uten stor varmeutvikling og ingen andre utslipp enn rent vann. Brukes på avsidesliggende tekniske installasjoner som er avhengig av en konstant og sikker el-forsyning over lang tid. Bakdelen med slike brenselceller er prisen, som raskt kan komme opp i 300 000,-..... For mer informasjon, sjekk; http://tasandalconsulting.no/?page_id=1211

      Slett
  8. Veldig moro og lærerikt å lese om prosjektet deres! Vi er også interessert i solceller + TEG til vedovnen! Har du kontaktadressen? Marianne mail: annesdatter@hotmail.com

    SvarSlett
    Svar
    1. Svensk leverandør av TEG: http://termo-gen.se/

      Slett